Etter en forferdelig start, klarte Swansea å hente seg inn og heve spillet flere hakk utover årets supportercupturnering. Selv om det ikke ble noe avansement, følte alle at vi var helt på høyde når vi fikk spilt oss inn litt.
Det ble en del frafall til årets supportercup. Da jeg våknet lørdag, var jeg usikker på om vi i det hele tatt hadde nok spillere. Heldigvis viste det seg at vi var akkurat 7. Selv om vi kunne trengt noen innbyttere, fikk vi i det minste ha fullt lag på banen.
Gruppen vår besto av Swansea, Celtic, Nottingham Forest og Chelsea 2. De to førstnevnte er begge i topp 10 i cupens historie, så vi visste det skulle bli hardt. Først ut for vår del var Celtic.
Celtic – Swansea 5 – 0
Det hadde regnet hele natten og morgenen. Vannet lå i dammer rundt banen, men heldigvis var det noenlunde grei drenering på kunstgressbanene vi spilte på. Det hjalp dog ikke undertegnede, Eirik Reksten, som sto i mål denne kampen.
Jeg skal ikke forsøke å komme med noen unnskyldninger, men vi får si det sånn at de to, kanskje tre, første målene til Celtic burde jeg ha stoppet. Etter dette, som skjedde ganske tidlig i kampen, gikk luften ut totalt ut av laget vårt og det ble et stormløp mot Swanseaburet resten av tiden.
Undertegnede tok seg opp litt og hadde noen greie redninger, men det hjalp så lite etter en sånn start. Totalt sett en kamp vi får glemme.
Swansea – Nottingham Forest 2 – 3
Før kampen mot Nottingham Forest byttet vi keeper. Når vi i tillegg var mye mer samspilt, så ble det med en gang en helt annen kamp. Fremover var det driv og flere sjanser, mens vi bakover stoppet det meste av det som kom. Idet det gjensto kanskje fem minutter var vi i ledelsen 2 – 0.
På dette tidspunktet begynte vi å bli litt slitne, til tross for at vi denne ene kampen faktisk var åtte spillere. Markeringene begynte å slippe og etter den første reduseringen fikk Forest blod på tann.
Vi kjempet på så godt vi kunne, men det holdt altså ikke. Med 1 minutt igjen kom utligningen, og i siste spillesekund scoret de rødkledde seiersmålet. Vi sto fortsatt med null poeng.
Swansea – Chelsea (2) 1 – 0
Det første vi så av Chelsea 2, skjedde 30 sekunder inn i deres kamp mot Nottingham Forest. De spilte seg trygt og med mange spillere oppover banen før de la et innlegg over på bakerste stolpe. Der sto en spiller med Hazard på ryggen (noe alle på Chelsea av en eller annen grunn hadde) og banket ballen rett opp i motsatt kryss på hel volley. Vi tenkte ikke at dette var lovende for vår del.
Mulig Chelsea tenkte dette ble lett match, men vi var helt og fullt med i kampen. Vi skapte flere sjanser enn dem og hadde relativt god kontroll bakover, mye som i kampen vår mot Forest. Omtrent halvveis i kampen satte Jonas Haugli inn 1-0 til oss med et lavt skudd som gikk i stolpen og inn.
Chelsea så ut til å bytte innpå flere og flere av deres antatt beste spillere, men et fantastisk kjempende forsvar og en solid keeper i Stian Kringlebotten sørget for at vi holdt nullen denne gangen! Vi endte som nummer tre i gruppen og klatret også opp en plass på maratontabellen.
Vi prøver igjen neste år
Selv om det var slitsomt, hadde vi det veldig gøy! Neste sesong satser vi på å lokke ut flere Swanseasupportere til å bidra både med sportslig og sosial innsats. I mellomtiden skal jeg selv gjøre et nytt forsøk på ikke å bli sittende stille hele året.